Etternavn i Norge har historiske røtter og kan spore sin opprinnelse tilbake til ulike kilder som patronymer, gårdsnavn, yrker, geografiske steder og personlige egenskaper.
Patronymiske etternavn, som ender på “-sen” for menn og “-datter” eller “-sen” for kvinner, var vanlige og ble dannet ved å bruke fars fornavn etterfulgt av “-sen” eller “-datter”. Eksempelvis “Anderssen” (Anders’ sønn) eller “Olsdatter” (Ols datter).
Etter hvert ble faste etternavn mer vanlig, og gårdsnavn, yrker eller geografiske trekk ble adoptert som etternavn.
I moderne tid har mange norske etternavn en historisk tilknytning, men det er også en økende trend med kreative eller nyskapte etternavn som ikke nødvendigvis har en historisk betydning.
I Norge begynte bruk av faste etternavn å bli vanlig på 1800-tallet. Før dette brukte nordmenn vanligvis patronymer, som var basert på fars fornavn etterfulgt av “-sen” for sønner eller “-datter” for døtre.
Lov om faste etternavn ble innført i Norge i 1923, men praksisen med faste etternavn var allerede godt etablert før denne loven. Mange familier hadde begynt å adoptere faste etternavn basert på gårdsnavn, yrker eller andre særegenheter lenge før loven trådte i kraft.
De mest brukte etternavnene i Norge varierer, men noen av de vanligste etternavnene inkluderer:
- Hansen
- Johansen
- Hansen
- Olsen
- Larsen
- Andersen
- Pedersen
- Nilsen
- Kristiansen
- Jensen
- Karlsen
Det er viktig å merke seg at dette er generelt basert på tidligere registre og statistikk. Noen etternavn har variert i popularitet over tid, og det kan være nye navn som har økt i bruk siden den siste oppgitte statistikken